Vi vet alle hva barn trenger for å bli gode voksne – hvorfor er det likevel så vanskelig?
Både foreldre og lærere vet godt hva et barn trenger.
Som en lærer sa det: "Vi kan det utenat. Barn trenger å bli akseptert, respektert, likt og stolt på; Bli oppmuntret, støttet, aktivert og moret; Kunne utforske, eksperimentere og realisere. Søren heller, de trenger for mye! Alt vi mangler er Salomos visdom, Freuds innsikt, Einsteins kunnskap og Florence Nightingales engasjement…"
I teorien vet vi allerede hva god oppdragelse og utdannelse er. Vi kan teorien. Dessverre kan man ikke oppdra eller utdanne barn på teori alene. Barn kommer med problemer som ikke forsvinner, selv når forelderen eller læreren tror på demokrati, kjærlighet, respekt, aksept, individuelle forskjeller og personlig unikhet. Selv om det er fantastisk, er disse konseptene for abstrakte og for store. De er som en tusenlapp - god valuta, men ubrukelig når man møter verdslige behov som å kjøpe en kopp kaffe, ta en drosje, eller betale parkeringsautomaten. I dagliglivet trenger man mynter, mens for å oppdra og utdanne barn trenger vi psykologiske vekslepenger. Vi trenger spesifikke ferdigheter for effektivt og humant håndtere øyeblikkelige hendelser - de små irritasjonene, de daglige konfliktene, de plutselige krisene.
- - -
Et eksempel kan være 9 år gamle Erik som kommer hjem fra skolen og er så sinna. Pikniken de skulle hatt var blitt avlyst på grunn av regn.
Som regel ville faren til Erik respondert med noe lignende: ”Det er ikke noe vits i å gråte på grunn av regnet. Det blir helt sikkert en piknik senere en gang. Uansett er det ikke min feil at det regner, så hvorfor er du så sint på meg?” Resultatet er at Erik kaster fra seg sekken og løper opp på rommet sitt, og hele huset går på tærne resten av dagen.
I stedet kan faren til Erik tenke: Jeg ser at Erik er ordentlig skuffet for å ha gått glipp av denne pikniken. Dette er hans måte å dele følelsene sine med meg på. Han føler det han gjør, og det har han rett til. Det beste jeg kan gjøre er å vise at jeg forstår han og respekterer følelsene hans.
Til Erik sier han: Du virker veldig skuffet.
Erik: Ja
Faren: Du gledet deg sånn til denne pikniken.
Erik: Ja, veldig.
Faren: Du hadde alt klart, men så kom det dumme regnet.
Erik: Ja, det er akkurat sånn det var.
Etter en pause med stillhet, sier Erik: Ja ja, det blir sikkert piknik en annen gang.
Det virket som om sinnet hans var forsvunnet, og han var blid og samarbeidsvillig resten av dagen.
- - -
Alle disse hverdagslige situasjonene krever hjelpsomme og realistiske reaksjoner. Våre reaksjoner har nemlig avgjørende konsekvenser. De kan skape et klima med etterlevelse eller motvilje, en stemning av tilfredshet eller strid, et ønske om å gjøre forandring eller ta hevn. De påvirker barnets adferd og karakter på godt og vondt.
Det er et tungt ansvar vi har.
Teorien er så logisk og virker så enkel, så hvorfor holder vi fremdeles på med den samme oppdragelsen vi fikk fra foreldrene våre? Utfordringen blir å oversette all denne teorien til konkrete handlinger. Konkrete metoder som hjelper oss til å respondere barna våre med respekt i hverdagen. Det er vanskelig, men absolutt mulig – med litt trening.
Ønsker du å prøve metodene selv? Sjekk muligheten for kurs på hjemmesiden Barnepraten.no. Klikk på linken og du kommer rett til kurssiden.
Som en lærer sa det: "Vi kan det utenat. Barn trenger å bli akseptert, respektert, likt og stolt på; Bli oppmuntret, støttet, aktivert og moret; Kunne utforske, eksperimentere og realisere. Søren heller, de trenger for mye! Alt vi mangler er Salomos visdom, Freuds innsikt, Einsteins kunnskap og Florence Nightingales engasjement…"
I teorien vet vi allerede hva god oppdragelse og utdannelse er. Vi kan teorien. Dessverre kan man ikke oppdra eller utdanne barn på teori alene. Barn kommer med problemer som ikke forsvinner, selv når forelderen eller læreren tror på demokrati, kjærlighet, respekt, aksept, individuelle forskjeller og personlig unikhet. Selv om det er fantastisk, er disse konseptene for abstrakte og for store. De er som en tusenlapp - god valuta, men ubrukelig når man møter verdslige behov som å kjøpe en kopp kaffe, ta en drosje, eller betale parkeringsautomaten. I dagliglivet trenger man mynter, mens for å oppdra og utdanne barn trenger vi psykologiske vekslepenger. Vi trenger spesifikke ferdigheter for effektivt og humant håndtere øyeblikkelige hendelser - de små irritasjonene, de daglige konfliktene, de plutselige krisene.
- - -
Et eksempel kan være 9 år gamle Erik som kommer hjem fra skolen og er så sinna. Pikniken de skulle hatt var blitt avlyst på grunn av regn.
Som regel ville faren til Erik respondert med noe lignende: ”Det er ikke noe vits i å gråte på grunn av regnet. Det blir helt sikkert en piknik senere en gang. Uansett er det ikke min feil at det regner, så hvorfor er du så sint på meg?” Resultatet er at Erik kaster fra seg sekken og løper opp på rommet sitt, og hele huset går på tærne resten av dagen.
I stedet kan faren til Erik tenke: Jeg ser at Erik er ordentlig skuffet for å ha gått glipp av denne pikniken. Dette er hans måte å dele følelsene sine med meg på. Han føler det han gjør, og det har han rett til. Det beste jeg kan gjøre er å vise at jeg forstår han og respekterer følelsene hans.
Til Erik sier han: Du virker veldig skuffet.
Erik: Ja
Faren: Du gledet deg sånn til denne pikniken.
Erik: Ja, veldig.
Faren: Du hadde alt klart, men så kom det dumme regnet.
Erik: Ja, det er akkurat sånn det var.
Etter en pause med stillhet, sier Erik: Ja ja, det blir sikkert piknik en annen gang.
Det virket som om sinnet hans var forsvunnet, og han var blid og samarbeidsvillig resten av dagen.
- - -
Alle disse hverdagslige situasjonene krever hjelpsomme og realistiske reaksjoner. Våre reaksjoner har nemlig avgjørende konsekvenser. De kan skape et klima med etterlevelse eller motvilje, en stemning av tilfredshet eller strid, et ønske om å gjøre forandring eller ta hevn. De påvirker barnets adferd og karakter på godt og vondt.
Det er et tungt ansvar vi har.
Teorien er så logisk og virker så enkel, så hvorfor holder vi fremdeles på med den samme oppdragelsen vi fikk fra foreldrene våre? Utfordringen blir å oversette all denne teorien til konkrete handlinger. Konkrete metoder som hjelper oss til å respondere barna våre med respekt i hverdagen. Det er vanskelig, men absolutt mulig – med litt trening.
Ønsker du å prøve metodene selv? Sjekk muligheten for kurs på hjemmesiden Barnepraten.no. Klikk på linken og du kommer rett til kurssiden.
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar