Barna må også få et valg!
Da barna begynte på skolen, var det utfordrende å få lagt inn hjemmelekser som en fast del av den daglige rutinen. Barna var lei av skolen da de kom hjem, og hadde bare lyst til å leke med vennene sine. Vi voksne var slitne etter en slitsom dag på jobben, tur i butikken for å handle middag, lage middag, rydde opp etter middagen, gjerne sette på en klesvask etc. Å måtte mase og krangle med barna for å få dem til å gjøre leksene, var det siste jeg ønsket. Likevel endte det gjerne med en masse klager før de til slutt kunngjorde: ”OK da, men jeg gidder ikke å gjøre "kan" leksa!”
Jeg regner ikke med at dette kun gjelder i min familie. Mange har nok de samme utfordringene, men det finnes en bedre måte.
Barn (og voksne) liker å føle det som om de har en viss påvirkning i en situasjon. Vi kan gi dem den makten ved å tilby dem et valg. Dette er ikke den typen valg hvor "du skal gjøre leksene nå eller du kan bli på rommet ditt resten av kvelden". Dette bør være et valg som engasjerer samarbeid og fører til ønsket resultat uansett hvilken vei som velges.
For en stund tilbake skulle vi på en familie tilstelning. Sønnen hadde på seg en slitt T-skjorte, men nektet å skifte. "Enten skifter du, eller så får du bli hjemme!", sa jeg oppgitt. "OK, da blir jeg hjemme!" svarer han.
Søren! Jeg trodde ikke at han ville si det, for det var jo egentlig ikke noe alternativ! Det viste seg å ikke være så lett å ro seg unna den blunderen... Dette er et eksempel på hvor viktig det er at det valget du gir barna må være reelle alternativ som fører til det sluttresultatet du vil.
Som i tilfellet med lekser:
Vil du gjøre leseleksen eller matteleksen din først?
Vil du gjøre leksene dine før eller etter middagen?
Vil du skrive ukens ord med en grønn blyant eller en rød blyant?
Vi bryr oss egentlig ikke om de leser først, gjør lekser før middag eller bruker en grønn blyant - vi bryr oss kun om at leksene blir ferdige! Ved å gi barn muligheten til å velge selv, er det mer sannsynlig at de faktisk samarbeider. Hvis ikke de ikke gjør som avtalt, minn dem om valget deres. "Du valgte å gjøre leksene dine før middag, og maten er snart klar". Nå har det gått noen år og barna har heldigvis fått det som rutine å gjøre leksene straks de er hjemme fra skolen. Av og til er det noe som frister mer, og da er det greit å ty til valg-metoden: ”Du kan gjøre leksene før du drar på besøk eller etterpå, så lenge de er gjort i god tid før du skal i seng”. Da blir de som regel gjort som avtalt, og dagen får i alle fall én kamp mindre som må kjempes....
Jeg regner ikke med at dette kun gjelder i min familie. Mange har nok de samme utfordringene, men det finnes en bedre måte.
Barn (og voksne) liker å føle det som om de har en viss påvirkning i en situasjon. Vi kan gi dem den makten ved å tilby dem et valg. Dette er ikke den typen valg hvor "du skal gjøre leksene nå eller du kan bli på rommet ditt resten av kvelden". Dette bør være et valg som engasjerer samarbeid og fører til ønsket resultat uansett hvilken vei som velges.
For en stund tilbake skulle vi på en familie tilstelning. Sønnen hadde på seg en slitt T-skjorte, men nektet å skifte. "Enten skifter du, eller så får du bli hjemme!", sa jeg oppgitt. "OK, da blir jeg hjemme!" svarer han.
Søren! Jeg trodde ikke at han ville si det, for det var jo egentlig ikke noe alternativ! Det viste seg å ikke være så lett å ro seg unna den blunderen... Dette er et eksempel på hvor viktig det er at det valget du gir barna må være reelle alternativ som fører til det sluttresultatet du vil.
Som i tilfellet med lekser:
Vil du gjøre leseleksen eller matteleksen din først?
Vil du gjøre leksene dine før eller etter middagen?
Vil du skrive ukens ord med en grønn blyant eller en rød blyant?
Vi bryr oss egentlig ikke om de leser først, gjør lekser før middag eller bruker en grønn blyant - vi bryr oss kun om at leksene blir ferdige! Ved å gi barn muligheten til å velge selv, er det mer sannsynlig at de faktisk samarbeider. Hvis ikke de ikke gjør som avtalt, minn dem om valget deres. "Du valgte å gjøre leksene dine før middag, og maten er snart klar". Nå har det gått noen år og barna har heldigvis fått det som rutine å gjøre leksene straks de er hjemme fra skolen. Av og til er det noe som frister mer, og da er det greit å ty til valg-metoden: ”Du kan gjøre leksene før du drar på besøk eller etterpå, så lenge de er gjort i god tid før du skal i seng”. Da blir de som regel gjort som avtalt, og dagen får i alle fall én kamp mindre som må kjempes....
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar