4 tips til å få barnet til å samarbeide

Hvordan står det til med vinnerinstinktet ditt?

Jeg må innrømme at jeg liker å vinne (selv om akkurat det instinktet har blitt noe redusert med årene), men jeg setter enda mer pris på å få viljen min innimellom.

Spesielt i forhold til barna. Skulle bare ønske det skjedde litt oftere ...

I morges fikk vi nemlig djevelen på besøk på ny. Det var datteren sin tur til å få djevelhorn i pannen denne gangen (i går var det meg...).

Dramaet begynte da hennes favorittgenser ikke var vasket og den derfor ikke lå klar i skapet. De to andre fine og nesten helt nye genserne som lå der, klare til å brukes, var det ikke noen vits i å foreslå ...

Dermed var showet i gang. Du vet kanskje hvordan det kan utarte seg?

Før jeg forteller deg HVORDAN du kan håndtere en slik situasjon, må jeg bare fortelle deg at i dag vant jeg! (og det er IKKE hver dag det skjer ...). Faktisk, selv om jeg ikke hadde vunnet i dag, ville jeg fortsatt vært fornøyd med meg selv fordi jeg holdt meg rolig og fulgte reglene som jeg beskriver nedenfor. (Derfor skrev jeg heller ikke dette innlegget i går – det er nemlig en helt annen historie).  

Her er mine tips.

1. Hold deg rolig. Det høres opplagt ut, men det er ikke lett. Barn kan trykke på knappene dine som ingen annen. Og av en eller annen grunn kan det være utrolig tilfredsstillende å rope "Ærlig talt, ikke vær latterlig! Bare ta på deg en annen genser!" Det er to grunner til at denne tilfredsheten ikke varer. A) Denne metoden virker ikke (barnet kommer ikke til å plutselig skifte mening mens du roper, og B) Det gjør oss enda mer opprørt og følelsesmessig engasjert i denne situasjonen, i stedet for å anerkjenne at en genser ikke er verdt å ha et hjerteinfarkt for. 
2. Gi informasjon - og ikke vær politi! Det er absolutt ingen grunn til å forsøke være fornuftig med et barn om hvorfor den foretrukne genseren er til vask i stedet for i skapet. Gi en enkel forklaring, etterfulgt av en forventning - og gå deretter et annet sted. "Den er til vask og vil bli klar til å ha på seg i morgen. Du kan ha på deg en av de andre genserne i skapet ditt" og deretter GÅ BORT i stedet for å følge med på hva de gjør og ikke gjør ... Dette viser at du har tro på at de skal gjøre det rette (selv om de ikke alltid vil gjøre det)

3. Gi et valg. Viktig at dette er et ikke-truende type valg - hvor alle veier fører til det samme målet (som i dette tilfellet er å bli kledd). Da jeg hadde gjort punkt # 2 og det fortsatt ikke skjedde noe, brukte jeg dette som mitt neste punkt. "Vil du at jeg skal fikse håret ditt før eller etter at jeg setter på klesvasken?" Siden hun må være kledd før jeg fikser håret hennes, var det en viktig underliggende melding i dette utsagnet: Du må kle på deg. Jeg ignorerte dermed det sure oppsynet og gikk ned på vaskerommet.

4. Bruk beskrivende ros. Da jeg kom opp igjen, fant jeg ei grinete jente kledd i genser! Mens jeg inni meg hoppet opp og ned, skrikende "Ja, jeg vant!", behersket jeg meg selv og beskrev fornuftig: "Å! Du har kledd på deg. Da kan jeg fikse håret ditt. Godt valg! "

Jeg har full forståelse for hvor vanskelig det kan være å holde seg rolig og ikke bli trukket inn av stampende føtter, stygge blikk og surmuling, men hvis målet ditt er å komme ut av huset med et kledd barn og i et rimelig godt humør (som var mitt mål), lønte det seg å være kort og konsis i denne situasjonen.

Som enhver storm går den over. Hvis du kan bite tennene sammen og holde ut så lenge sinneutbruddet varer uten å gi deg, passerer stormen og freden vil atter senke seg.

Å være en oppdrager er ikke lett, da det som fungerer i dag, kanskje ikke virker i morgen. Uansett, de små seirene må feires, mener nå jeg (som kommer til å feire med en kopp kakao på jobben i dag...)