Juleshopping med barna – en drøm eller et mareritt?
Den store høytiden er over oss, og da tenker jeg ikke først og fremst på julehøytiden, men den som kommer arm i arm med den - den store shoppinghøytiden.
Det er mye som skal i hus, både av mat og gaver, og mens adrenalinet pumper på grunn av alt som skal huskes og gjøres, raser vi rundt i butikkene, mer og mer desperate ettersom flere av tingene vi hadde planlagt å kjøpe er utsolgt.
Vi ønsker gjerne å la barna være hjemme, men samtidig er ikke det alltid mulig, og innerst inne håper vi kanskje at denne gangen skal hele familien kose seg med juleinnkjøpene sammen.
Dermed står vi i kø sammen med andre handlende med barna i hælene, barn som stadig maser: ”Mamma, kan vi kjøpe denne?", ”Denne vil jeg ha!”, ”Mammmaaaa!!”. Barn som absolutt ikke er enige når vi sier ”Nei”.
Resultatet er hyl og skrik, sure unger og sure voksne...
Men hvordan kan vi gjøre dette marerittet til en drøm?
En av Barnepratens tidligere kursdeltagere, med to barn på 4 og 6 år, visste at når familien var ute på shopping for å kjøpe presanger, ble det alltid et uendelig mas om å kjøpe ditt og kjøpe datt. Resultatet var at de brukte masse penger på ikke-planlagte innkjøp, i tillegg til at barna ble misfornøyde på grunn av det som ikke ble kjøpt, og foreldrene følte at de hadde tapt denne kampen. Jeg vil tro dette er et velkjent scenario i flere familier...
I år, da behovet for innkjøp av julegaver kom, dro familien igjen ut på handletur, men denne gangen hadde mor med seg et nytt verktøy i veska.
På kurset hadde hun lært om metodene med respektfull kommunikasjon og fått noen tips. Mannen var en naturlig skeptiker til dette kurset. Jeg også kjenner flere som mener at det bare er tull å delta på kurs for ditt og kurs for datt, og kan til dels selv være enig.
Men denne gangen viste det seg at det var noe i disse metodene. For fra å være et mareritt, ble juleshoppingen en drøm, med to foreldre som var fulle av glede og overraskelse etter å ha fått en god smaksprøve av magien som disse metodene kan gi – og en mann som gav kona sin velsignelse til å fortsette på kurset...
Er du nysgjerrig på hva moren gjorde?
Noe av det viktigste med en respektfull kommunikasjon er å anerkjenne følelsene til barna.
En familie på handletur blir utsatt for mange fristelser. Det er helt naturlig at barna ser ting de får lyst på der og da, - det gjelder forresten også for oss voksne...
Min erfaring er at hvis vi gir etter og kjøper disse tingene, blir de raskt glemt når vi kommer hjem og de ender gjerne i den haugen av ting som nesten aldri brukes.
Kjenner du deg igjen?
Poenget er at barna trenger ikke å få oppfylt ønskene sine der og da.
Det de trenger er bare å vite at mamma eller pappa har fått med seg hva de ønsker seg. Nettopp derfor hadde moren vår med seg penn og papir i veska si.
Da de i løpet av handleturen kom innom en butikk hvor fristelsene ble for store for barna, og de gang på gang kom med nye ting som de ønsket seg, dro hun opp papiret, skrev navnene til barna øverst på hver side av arket og skrev ned alle tingene de kom med.
”Så du ønsker deg den? Sånn, nå står den også på lista”.
Resultatet ble at barna kom med ting, passet på at de ble skrevet ned og deretter løp de og la tingene tilbake på plass uten å mase om å kjøpe det!
En annen mor på kurset brukte mobilen og rett og slett tok bilder av tingene barna ønsket seg. Da de kom hjem fra handleturen kunne de i ro og fred lage en ønskeliste med disse bildene og sende den til besteforeldre og andre som trengte gavetips.
Moren vår og mannen hennes var nesten i ekstase da de kom hjem fra denne handleturen, den første handleturen de hadde opplevd hvor familien faktisk hadde kost seg sammen, og trodde rett og slett ikke på hva de hadde opplevd.
Endelig hadde julemarerittet blitt en liten juledrøm 🎄 og muligheten for fremtidige hyggelige handleturer var plutselig blitt reell.
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar