«Mamma, synes du tegningen min er fin?»

«Mamma, synes du tegningen min er fin?» Den har vi vel alle hørt en eller annen versjon av. Og vi roser, «Å, for en nydelig tegning!» Barnet fortsetter: «Men er den FIN?» Vi prøver igjen: «Fin? Jeg sa jo at den er nydelig ...  den er fantastisk!» Så sier barnet: «Du liker den ikke.», putter tegningen i en skuff og vil ikke tegne mer.

Jo større ord vi bruker for å rose, virker det som om de tror desto mindre på deg. Hva er det egentlig som skjer??

Det kan være vanskelig å ta imot ros som er veldig generell. Det er lettere å ta imot ros hvis den er spesifikk, konkret og/eller beskriver følelsene til giveren. Det er altså ikke vi som er så dårlige til å ta imot ros, men vi er dårlige til å GI ros!

Ros skal gis som en beskrivelse av det du ser, eller det du føler, UTEN å evaluere ved å bruke ord som: fantastisk, flink, bra jobba, flott, supert eller lignende. Det er nemlig noe sterkt i denne måten å rose på.

Her kommer det: Når du roser barn (eller voksne) ved å beskrive det du ser eller det du føler, så vil barnet EVALUERE SEG SELV!  Og det er dette som så effektivt bygger selvfølelsen deres. Det er faktisk stort å være vitne til den selvevalueringen.

For eksempel da min sønn hadde ryddet rommet, sa jeg: «Oj, alle bøkene er på plass i hylla, senga er redd opp, det står ingenting på pulten og alle klærne er i skapet! Her var det jammen deilig å være!» Legg merke til at jeg sa ingenting om hvor flink han hadde vært, kun beskrev hva jeg så og hva jeg følte. Hva skjedde så med sønnen min? Jo, det så ut som om han vokste 5 cm før han sa: «Ja, det er fordi jeg er så flink til å rydde!»  Det var rett og slett magisk!

Jeg har et eksempel til fra en tidligere kursdeltager som brukte denne metoden på sin yngste sønn på 6 år. Han kom med en tegning og spurte «Mamma, synes du denne er fin?» Moren klarte akkurat å stoppe de vanlige ordene «Den var kjempefin!» passere leppene og sa i stedet: «Jeg ser mange farger, en bil og en sol og jeg ser at du har brukt masse tid på denne tegningen!»

Denne gutten hadde tegnet mange, mange tegninger tidligere og de hadde alltid roset dem opp i skyene med: «Så flott», «Den var fantastisk!», eller «Du er så flink til å tegne!», og tegningene endte alltid opp i skuffen. Denne gangen så 6-åringen på moren sin og sa: «Mamma, denne tegningen skal henge på kjøleskapet, fordi det er den fineste tegningen jeg noen gang har tegnet!»  Tegningen ble hengt på kjøleskapet, og flere ganger i dagene som fulgte så moren sønnen sin gå forbi kjøleskapet, stoppe opp litt for å beundre tegningen sin, før han løp videre... 

Altså, når du skal rose:

Beskriv hva du ser

Beskriv hva du føler

Deretter evaluerer barnet seg selv!

Jeg ønsker deg masse lykke til med å rose fremover. Etter min erfaring er det VELDIG vanskelig å legge vekk vår egen evaluering, så her trengs det trening. Uansett, ikke gi opp, så er jeg sikker på at du også opplever det magiske øyeblikket det er når et barn evaluerer seg selv.

 

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan bygge selvfølelsen til barn ved å rose? Sjekk informasjon om kurset "Hvordan snakke så barn lytter", ved å klikke her. Barnepraten har også kurset: "Søsken uten rivalisering". For mer informasjon, klikk her.